Tar rotta på huseiere

Hun er 46 år og allerede bestemor til to. Hun har bodd i båt det siste året sammen med ei katt og ei rotte. På dagtid jobber hun som sykepleierassistent på et legesenter.
Når våren kommer tar hun fram motorsykkelen og kjører lange turer.
– Jeg skal bo i båt så lenge jeg klarer å krabbe ombord, sier Ingrid Hovden.

tekst:
marte bjørnulf


Rimet ligger som et hvitt teppe på bakken og kulden er bitende denne fredagskvelden. Mørket har lagt seg over Fredrikstad by, og folk haster hjem fra jobb til sine varme og gode hus.
Nede ved kaia, rett ved Kråkerøy- broa, kan man skimte et lys i en av båtene. Når vi kommer nærmere båten, kan vi se at det sitter en kvinne der inne. Vi banker lett på ruta, hun åpner opp og vinker oss inn. Hun smiler stort, og det store krøllete håret danser rundt hodet hennes.
– Jeg bandt båten nærmere brygga slik at det skal bli lettere for dere å komme ombord, forteller hun. Vi titter på den såpeglatte brygga og er takknemlige.
– Katten min falt i vannet her om dagen. Den kom seg opp selv, men hadde den ikke gjort det, hadde jeg nok hoppet etter. Jeg kunne ikke sett på at den druknet, sier hun og ler.
Vel over bryggekanten og inne i båten kommer vi rett inn i stua hennes. Hun har tent en lysestake med flere lys i, og satt fram kjeks med brunost på. En kvinnelig svensk artist fyller rommet med musikk
– Dere drikker kaffe?, spør hun og tar fram kaffekannen.
Hjørnesofaen slynger seg rundt bordet i midten. Koselige røde gardiner rammer inn vinduene, og det henger en seilbåt i et av dem. Det står flere bilder av hennes barn i båten.
– Vi kvinner liker å pynte litt rundt oss, sier hun og titter på en liten plante hun har.
– Jeg hadde det veldig koselig her i julen. Det var nisser over alt, og et lite juletre. Det ble julefeiring på Koster i år, og det var deilig, forteller hun.


Hvorfor bo i båt?
Ingrid Hovden ble født i Oslo, men hun flyttet til Østfold da hun var 20 år. De første årene bodde hun i Skjeberg. Hun flyttet til Fredrikstad på 80-tallet, og etter at hun kom hit kan hun ikke tenke seg å bo noe annet sted.
Hun hadde lite erfaring fra sjøen før hun flyttet hit, men etter at hun ble med noen venner ut til Koster ble hun interessert i båt. I årene som fulgte hadde hun flere forskjellige småbåter, og et telt til å ligge i. For fire år siden kjøpte hun og daværende samboer en hollandsk stålbåt, 34 fot, og den har vært hennes hjem det siste året.


– Hvorfor flyttet du i båten?
Først og fremst elsker jeg å være i båt og det har alltid vært en drøm. Dette handler altså om å realisere noe jeg har hatt lyst til i mange år. Men det har også litt med priser for å leie eller kjøpe hus å gjøre. Jeg er ikke interessert i å skaffe meg en stor gjeld. Grunnen til at jeg flyttet akkurat i fjor har med min livssituasjon å gjøre. Situasjonen passet veldig bra for meg. Jeg har to voksne unger, og er faktisk allerede bestemor. Jeg var tidlig ute, smiler hun.
– De kommer ofte på besøk hit, og jeg tror de synes det er artig at jeg bor her.
Nei, pus nå må du gi deg, utbryter hun. En ravnsvarte katt har kommet fram, og han biter henne litt i ullsokken.
– Den har ikke blitt helt voksen ennå, forteller hun.
– Jeg fikk den etter at jeg «fiksa» bilen min på et verksted. De hadde to kattunger der, og de fikk ikke gitt bort mer enn en. De skulle avlive denne, men da tok jeg den med meg. Hun gir den et klapp på ryggen, og heller mer kaffe til oss.
– Tilbake til båt, sier hun.
– Det hadde vært altfor egoistisk av meg, å flytte i båt mens barna var små. Nå er de voksne og har egne liv. Det er mange som ikke skjønner hvordan jeg orker dette. Jeg skjønner ikke hva de mener med det, for det er bare en nytelse. Jeg har strøm og det
er godt og varmt her om vinteren. Hvis jeg vil se på tv, så har jeg en kanal. Det har jeg aldri vært så glad i uansett. Dusj har jeg ikke, men jeg har et bad der det er plass til en hårbørste og tannbørste. Der kan jeg vaske meg, og så dusjer jeg hos bekjente. Jeg har aldri vært så opptatt av materielle ting, så det passer bra å bo i båt. Da slipper jeg å tenke på å kjøpe ny sofa, for den sitter fast, sier hun og tar et godt tak i sofaen.
Musikken har stoppet og vi hører bare klokken som tikker på veggen. Båten gynger litt frem og tilbake. Kråkerøy- broa ser stadig ut til å flytte seg når en ser den gjennom vinduet.


Hva er best i båten?
– Hvorfor er det så bra å bo i båt?
Hun sitter og knasker på en kjeks og tenker seg om litt.
– Jeg kan bo hvor jeg vil og det er en stor frihet. Det har også blitt mer fritid på meg de siste årene, for jeg slipper alle de huslige oppgavene. Det er ikke så mye som skal gjøres her i båten. Av en eller annen grunn blir jeg så rolig , og jeg sover som en unge. Tv har jeg nesten helt boikottet, og jeg hører heller på musikk og leser bøker. Jeg later meg rett og slett mer enn jeg gjorde før. Det er helt herlig å komme hit etter en hektisk dag på jobb. Jeg har aldri følt meg ensom her, for jeg har god
kontakt med de som bor i nabobåtene. Det som er aller best, er selvfølgelig turene jeg kan ta med båten. Om sommeren kan jeg dra hjem fra jobb, og ta med meg «huset» ut på sjøen. Da trenger jeg ikke å finne en strand, for jeg kan bare kose meg i båten. Når jeg tar drar på sjøen er det turen som er målet, og ikke havna. Jeg tar det rolig, ser på vannet og har beina på rattet.
Når det er Glommafestilval her i byen pleier jeg å legge meg nærmere utestedene. Da blir det veldig sosialt om kveldene. Når uteserveringen stenger tolv på en deilig sommerkveld, kan jeg sitte i båten min og misunne andre med en øl, sier hun og smiler skeivt.
– Jeg blir faktisk aldri forstyrret bråket fra folket eller trafikken. Jeg er vant til å bo i byen og det er greit. Det er perfekt å ligge her slik at det er kort vei på jobben og butikken.
– Er du noen ganger redd for å sove i byen?
Hun titter ut av vinduet noen sekunder før hun svarer.
– Jeg er ikke redd. Sprø folk finnes det overalt, og en kan ikke tenke på det. Hvis noen vil bryte seg inn, så tror jeg ingenting stopper dem. Jeg har heldigvis nesten ingenting som kan stjeles, for alt sitter fast i båten. Vi har jo døgnvakten som sitter oppe på broa, og han følger med. Mine naboer er også oppmerksomme på hva som foregår. Det har skjedd en del ganger at folk har løsnet tauene mine. En dag jeg kom hjem fra jobb, lå båten langt ute på vannet. Heldigvis hadde de ikke fått tatt av det siste tauet. Det kan være farlig hvis den driver nedover elven og den treffer noe eller noen. Noen har løsnet tauet mitt flere ganger denne uken. De er godt bunnet, så det kan ikke være barn. Hvem er det som finner på slikt da?, sier hun og rister på hodet.

Rotte om bord
Båten vugger litt igjen,
og Ingrid kommer på at det er noe hun har glemt å vise oss.
– Jeg må vise dere rotta mi, sier hun, og forsvinner i noen sekunder. Hun kommer tilbake med ei lita rotte i hånden. Hun setter seg ned, og rotta piler bak i nakken, under det rødbrune krøllete håret hennes.
– Hun liker seg best når hun kan gjemme seg. Hun sitter og kiler meg i nakken, forteller hun. Den lange tynne halen henger ned fra håret hennes.
– Det lille vesenet puster meg i nakken, forteller hun.
Katten kommer smygende, og rotta piler på den andre siden av skuldra hennes
– Rotta har bare bitt meg en gang og det var etter at jeg hadde spist pølse. Den kjente vel lukta tenker jeg. Den heter Susie og katten heter Shadow, etter en motorsykkel, sier hun.
– Kjører du sykkel?
– Ja, jeg kjører, og i år satt jeg ikke sykkelen inn før i desember. Det er kanskje ikke helt vanlige kvinnesporter jeg driver med, men det er noe jeg trives med.
Hun smiler og reiser seg opp, hun er slank for alderen. Hun slipper rotta ned i buret.
– Noen tenker kanskje at jeg er i krisealderen, men det stemmer ikke. Disse tingene er noe jeg har hatt lyst til å gjøre hele livet, men har ikke hatt anledning før nå. Hun fyrer opp en røyk og flytter et askebeger som er formet som et båtratt litt nærmere.
Damer blir ofte degradert på båter, og det eneste de kan er å ta vekk fendere og tau. Jeg liker å vite hva som foregår på vannet. De erfarne gutta sa til meg en gang at en ikke veit om man trives med å bo i båt, før en har prøvd det et års tid. Nå har jeg bodd her et år, og jeg nyter det helt ut. Noen ganger tenker jeg:
– Å himmel så godt jeg har det. Jeg føler at jeg har fått bedre livskvalitet, sier hun.
Har du flere drømmer?
– Jeg drømmer om å reise litt med båten. Det hadde vært flott å dra av gårde og jobbe litt her og litt der. Men det er nok ikke så lett. Jeg har det herlig her også, avslutter hun med et drømmende smil.


(Rappet fra Fredrikstad Blad 17.02.2001)